Tilbake til startsiden

Smia og Telegrafverkets anlegg

Den gule murbygningen vi ser i dag (2024) var én av to murbygninger som opprinnelig sto her. I en tidlig periode skal det ha vært bekfabrikk i den ene bygningen. I den andre (se øverste bilde) skal det ha vært leketøysfabrikk og en smie. Smia produserte blant annet kabelfester til jernbanen. Dette er noe usikre opplysninger.

Bygningene ble oppført omkring år 1900.

Telegrafvesenet (senere Telegrafverket, Televerket og Telenor) overtok stedet i 1924, fordi de trengte en base for montører og et kabellager. I smia ble det nå laget redskaper til telemontørene, og den samme ambolten som står der i dag, ble benyttet til dette arbeidet. Eksempler på ting som ble laget var krakker montørene satt på når de var nede i grøftene og skjøtet kabler og blymuffer, som ble lagt rundt kabelskjøtene for at det ikke skulle trekke inn vann.

Senere ble den ene bygningen revet, og den som står igjen var den som inneholdt smia.
I bygningen som ble revet, var det da smørehall, sveiseverksted og vaskehall.

Telegrafvesenet eide for øvrig et stort område øst for smia. Der Gamle Drammensvei omsorgsbolig (etablert 2015) ligger i dag, var det et stort lager for skjøte- og fjernkabler. I tillegg var det kontorer for administrasjon, bilverksted og to snekkerverksteder.

Det var satt opp brakker med køyesenger der de ansatte kunne bo. På det meste kunne det være 30–40 arbeidere knyttet til virksomheten. Det ble et lite samfunn av mennesker, som levde tett på hverandre.

Bygningen med smia ble vernet i 1997 og ble beskrevet som enestående i sitt slag.
Den ble ifølge Telenor Kulturarv (tidligere Telemuseet) solgt til Bærum kommune i 1999 (Ifølge Historien om Stabekk − og stabekkingene skjedde salget i 2010). Telenor Kulturarv har i dag (2018) ansvar for kulturminner på tomta.
I 2017 ble det laget nytt fundament for bygningen, og fasaden ble pusset med kalkmørtel og deretter malt.

Telenor Kulturarv fikk kontakt med metallkunstneren Therese Mathiesen og kolleger av henne, og det ble åpnet kunstverksted i den gamle smia. Åpningen fant sted en septemberdag i 2015, da det ble holdt åpen dag med pølsegrilling over essa! Therese Mathiesen har blant annet smidd abstrakte skulpturer på den gamle ambolten. I 2023 var smia bare sporadisk i bruk.

I venstre (fremre del) av bygningen på det øverste bildet holdt i 2023 RaP clinic/Studio 51 til. De arbeider innen psykisk helse og rus, og de bruker musikk til identitetsdannelse og sosial deltagelse.

Kilder:

telenorkulturarv.no

Historieblogg.no

Bærumskart

Mathisen, Bjørn Magne. (2020). Historien om Stabekk − og stabekkingene.
Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658

Telegrafverkets anlegg på 1930-talet. Sett fra øst. Smia (på øverste bilde) ligger lengst bak til venstre i bildet. Kilde: telenorkulturarv.no
I denne gule bygningen hadde Telegrafverket smie i høyre (bakre) del. I venstre (fremre del) har det vært leketøysfabrikk. Der den brune bygningen til høyre står, lå det en bekfabrikk. Helt til høyre ser vi balkongene på Gamle Drammensvei omsorgsboliger.
Bildet er tatt i 2022. Foto: Knut Erik Skarning
Se også detaljkart
På anlegget vi ser på det tredje bildet ovenfra, ble det blant annet laget utstyr montørene brukte når de skjøtet telefonkabler. Bildet er fra 1950-tallet et sted i Bærum. Privat foto fra Knut Erik Skarning
Samme motiv som på bildet ovenfor i 2022. Vi ser Gamle Drammensvei omsorgsboliger og det som tidligere var smie, bakerst til venstre. Foto: Knut Erik Skarning
Smia har vært brukt av kunstnere, blant andre Therese Mathisen som vi ser her. Kilde: telenorkulturarv.no